Carl August og Caroline
Amalie.
Sagbrukene og jernbanen utgjorde det viktigste grunnlaget for fremveksten av
industri på Lillestrøm. Allerede i 1875 fantes 8 dampsager på
stedet, og ca. 40 prosent av den yrkesaktive befolkning var sysselsatt i sagindustrien.
I 1860 ble sagbruksprivilegiene fra 1688 opphevet. Knut Haaseth - som virket
som klokker og lærer i Brandval - var en av hovedmennene bak bygging av
den første dampsaga på Lillestrøm. I 1859 ble Brandvalsaga
(eller Brandvoldsaga) bygget. Også Carl Christophersen var ansatt på
sagbruk. Han var sagmester, som sin far Christopher Jørgensen var før
ham.
Carl og Caroline giftet seg i
1885, og satte bo i "Gamlestua" på Nesa i Lillestrøm.
Som 40% av den yrkesaktive befolkning i Lillestrøm, var også Carl
sagarbeider, og han ble etter hvert sagmester. På et tidspunkt på
slutten av 1800-tallet var det hele 10 større dampsager der. Livet på
og rundt sagbrukene på Lillestrøm hadde stor betydning for de aller
fleste familiene, og allerede i 12 års alderen ble guttunger sysselsatt
på saga.
Les hva Harald Hals skriver om sagbruksvirksomheten i "Lillestrøms
Historie". Du kan også få et inntrykk av hvordan en arbeidsdag
artet seg ved Skedsmosaga i en artikkel fra "Lillestrømlingen" 7/86, skrevet av Wigo Skråmm
(fortalt av Einar Meyer).
Som sagarbeider var det ofte
vanskelig å få inntektene til å strekke til i vinterhalvåret.
Da var Nitelva tilfrosset, og intet tømmer kom til sagbrukene på
Lillestrøm. Mange fant seg annet arbeid i Østlandsområdet,
blant annet som arbeidere på transportsager. Men på vårparten
kom de tilbake til Lillestrøm og arbeidet på saga. Carl beskriver
hjemkomsten slik i sin "Lillestrømsagmesterens
Vise":
Om Vaaren med Graagaasen
vender vi hjem, vi har gjennomlevet den Vinter saa slem. Vor Vei gaar om Byen
naar hjemat vi drar, førinden vi skilles en Afskedsskaal tar. Ta i aa
dra i Afskeden da, nu i beste Stemning til Hjemmet vi drar.
Familien bodde på Nesa. Der bygde de
hus, og der vokste barneflokken opp.
Slektsprogram: Min Släkt
v. 3.7 -
Send e-mail